Når jeg følte meg i frykt og fortvilelse, har jeg lyttet: Den avsluttende talen fra ,,Den store diktatoren'' av Charlie Chaplin.

Dens ganske lang, men her er noen setninger...

... ,,Til de som kan høre meg, sier jeg - fortvil ikke. Elendigheten som nå hviler over oss, er bare overgangen fra grådighet - bitterheten hos menn som frykter menneskelig fremgang. Menns hat vil passere, og diktatorer dør, og makten de tok fra folket, vil returnere til folket. Og så lenge menn dør, vil friheten aldri gå tapt…''